Slik unngår du å kaste mat

Da jeg var liten drev familien min kolonialbutikk. Jeg elsket å gå mellom hyllene med varer, beundre den bugnende frukt- og grønnsaksdisken til onkelen min, kjenne duften av nybakte brød rett fra bakeren om morgenen og den herlige lukten av nymalt kaffe som ble kvernet til kundene. Det var her interessen min for mat og kosthold begynte å spire. Det var også her jeg fikk respekt for gode råvarer og lærte meg å lukte, smake, se og kjenne på maten i stedet for å se på best før-stempling. Jeg vokste nemlig opp på mat som var utgått på dato.

Jeg har derfor alltid spart på det grønne på purren og det harde skallet på løken for å koke kraft. Jeg har alltid spist brokkolistilken, og brukt havregrøtrester i brød og vafler. Jeg har skåret bort mørke flekker på epler og pærer og brukt brune bananer som søtning i pannekaker og desserter. Og det kunne ikke falt meg inn å kaste rester fra middagen – det er jo ofte dette som er basen vår for morgendagens måltider!

Å spise opp maten man får i hus har utrolig mange fordeler. For meg handler det om å gjøre nytte av ressursene vi har tilgjengelig. Jeg kan ikke fordra at ting – eller mat – som er fullt brukende går til spille. Men det er også mange flere, gode grunner – som i 2018 burde friste de fleste til å slutte å kaste mat:

Vi gjør en handling for klimaet. Dagens matproduksjon medfører store mengder klimagassutslipp, i tillegg til en rekke andre negative konsekvenser for miljøet og mange av bøndene og andre i nærområdet. For eksempel gjennom bruk av sprøytemidler, nedhogging av regnskog, vannbruk i områder der dette er mangelvare, unødvendig bruk av emballasje osv. Mat må vi ha, og mat må vi produsere, men hvor mye og hvordan? Og må egentlig vi øke (spesielt den konvensjonelle) matproduksjonen, men den belastningen det medfører for klimaet, når hvert fjerde handlenett går rett i søpla?

Vi gjør en forskjell. «Tenk på barna i Afrika» var lenge en av de vanligste frasene rundt middagsbordene rundt om i Norge. Jeg slår et slag for at vi i stedet – både med barn og voksne – snakker oftere om dette: 1/3 av mengden fullt spiselige mat som kastes bare i Europa og USA kunne gjort alle verdens 820 millioner sultende mennesker mette. Selv om den ene tallerkenen foran meg ikke kan sendes til noen som trenger det og den ikke betyr så mye i den store sammenhengen, så kan vi sammen endre matsituasjonen både nå og i fremtiden hvis alle gjør det til vane å spise opp maten i stedet for å kaste den. Unødvendig å påpeke, sikkert, men det er jo ikke sånn at vi skal tvinge i oss mat når vi er mette, men vi må bli flinkere til å servere passelige porsjoner og skrive oss bak øret når vi har tilberedt for store mengder, enten det er poteter, pasta eller saus, slik at vi unngår å gjøre det samme igjen. Og så må vi ta vare på restene og eventuelt servere det som er igjen, gjerne med en tvist, til et nytt måltid. Rester av grøt og frokostblanding kan bli til vafler og pannekaker, den slappe salaten kan hakkes og brukes i pai, smoothie eller gryterett, grønnsakrestene fra middagen moses inn i morgendagens suppe og så videre. Noe som fører meg over på neste punkt ...

Vi sparer tid. Hurra for ferdigkokt pasta og quinoa, kalde ovnsbakte grønnsaker, ferdig oppkuttet salat … Restene fra i går er et suverent og tidsbesparende utgangspunkt for dagens måltider!

Vi sparer penger. I vår familie tjener vi tusenvis av kroner i året på å bruke alt av rester, blåse i datostemplinger og i stedet lukte og smake, skjære bort stygge flekker og la være å skrelle når det ikke trengs. Vi høster også inn frukt, bær, urter og grønnsaker fra egen hage, andres hager og naturen, vi kjøper mat som er nedpriset på grunn av dato og bruker matvarer vi allerede har i hus i stedet for å handle inn akkurat den ingrediensen som står i oppskriften. Basert på hvor mye mat som kastes i Norge anslås det at en familie på 5, som oss, i gjennomsnitt kaster mat for 12 500 kr i årlig. De pengene vil vi mye heller bruke på noe annet!

Vi spiser bedre mat. For å unngå å kaste mat må vi tenke bitte litt mer over hva og hvor mye vi handler inn. Det hjelper også å planlegge ukas måltider litt, men det trenger ikke være spesielt vrient. Hos oss har vi for eksempel alltid pasta med en god tomat- og linsesaus som jeg lager en så stor porsjon av at jeg har nok til å bruke som base på fredagspizzaen. Å la noen av de samme matvarene gå igjen i flere retter er også smart. At vi ikke kaster mat har garantert gjort meg til en mye bedre og mer eksperimentell kokk. Mange av familiens favorittretter hadde ikke vært til om vi alltid hadde fulgt oppskrifter til punkt og prikke. Vi får heller ikke panikk av at kjøleskapet ikke bugner. Tvert imot – da blir vi ekstra kreative. Vi har latt det gå sport i å koke deilig og næringsrik suppe på en spiker, for erfaringsmessig har man alltid mer i kjøle- og kjøkkenskap enn det man tror. :-)

Her er noen triks for å unngå å kaste mat:

  1. Server maten i passelige porsjoner slik at det som kommer på tallerkenene havner i magen og ikke i søpla.

    2. Lag handleliste, sjekk i kjøleskap og matskuffer før du handler og bruk opp det du allerede har. Handle gjerne til hele uka samtidig for å unngå unødvendige impulskjøp. Da slipper du også å fylle opp skap, skuffer og kjøleskap til randen med spennende innhold som du ikke har en plan for.

    3. Bruk alt! Rekeskall kan kokes til kraft på 20 minutter, bunten på gulrøttene er herlig i pesto, vinsskvetten kan fryses til terninger i isbitformen og spares til neste saus.

    4. Spis etter sesong og høst fra naturen når du kan. Altfor mange bærbusker og frukttrær står uplukket om høsten.

    5. Ikke kjøp mer enn du trenger. Enkelt og greit. Dette gjelder spesielt frukt og grønt, som det kastes mest av.

    6. Frys ned rester – og husk å bruke dem. Altså – hvem liker ikke å komme hjem til ferdiglaget middag? Tar du ut middagsrester fra fryseren om morgenen er det bare å varme dem opp, og vipps! Et smart tips er å skrive utenpå hva du fryser ned og når. Og bare for å ha sagt det – mat som har ligget lenger enn anbefalt i fryseren blir ikke dårlig, det kan bare gå ut over smaken/kvaliteten.

    7. Jeg slår også et slag for å gjøre det vi mødre og fedre har gjort i generasjoner: å spise opp restene som eventuelt er igjen på tallerkenen til ungene våre. Server deg selv bitte litt mindre enn du pleier om du mistenker at det kan bli noe igjen fra ungenes fat.

    8. Lukt, smak, se og kjenn på maten i stedet for å følge datostemplingen slavisk. Just do it. Alltid.

 Hagen har også mye deilig mat som er til å spise opp :-)

Hagen har også mye deilig mat som er til å spise opp :-)