Om å ha nok

De fleste blir overrasket når vi forteller at vi har kvittet oss med langt over halvparten av det vi før hadde i huset. Spesielt de som besøker oss synes det er merkelig. For det ser jo ikke ut som det mangler noe her. Vi har nok stoler, godt med bordplass og en svær sofa, med puter og pledd til og med! Bøker og bokhylle. Potteplanter, lysekroner i taket og kunst på veggene. Kjøkkenutstyr og nok kopper og fat til både oss selv og gjesten våre. Hva er det vi har kvittet oss med, liksom?

Det som er borte, er alle de unødvendige tingene. Den ekstra sofaen vi aldri brukte. Spisestuebordet vi benyttet kun fordi vi følte at vi måtte gjøre nytte av det, og alle stolene som sto stablet på loftet. Hylleseksjonen med ting vi ikke trengte, bøkene vi hadde lest og tingene vi ikke brukte og som vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av. Alt kjøkkenutstyret vi hadde to og fem av. Og veldig, veldig mange andre ting som opp gjennom årene hadde blitt værende i hjemmet vårt uten grunn, og som etter hvert gjorde det vanskelig å finne, og til og med bruke og ha glede av, tingene vi trengte og likte.

For meg er dette selve essensen av Mer med mindre-prosjektet vårt:
Før hadde vi FOR mange ting, men jaktet likevel stadig på mer.
I dag har vi en sterk opplevelse av å ha NOK. Det er utrolig befriende.

For i dag er tilgangen på gjenstander og de konstruerte behovene våre for ting ganske så ekstrem. I vår del av verden kan nesten hvem som helst fylle hjemmet sitt med ting – og de fleste av oss har gjort det. Det er et forbruk og en overflod som har lite eller ingenting å gjøre med inntekt, kjønn, livssituasjon eller alder. Og det spiller ingen rolle om du fyller huset ditt med ting og tang fra Nille, arvegods, antikviteter eller dyr og rålekker skandinavisk design. Hvis du som bor der synes at det er for mange ting per kvadratmeter, blir resultatet det samme: En stille, invaderende fornemmelse av uorden og rot. Du kan rett og slett få litt problemer med å puste.

Å rydde opp og kvitte seg med ting er en enkel løsning som kan være en langt fra enkel oppgave i praksis. Eiendelene våre er knyttet til alt fra identiteten vår, statusen, økonomien, kulturen og tiden vi lever i. Blant mye annet. Og svært ofte knytter vi tingene våre opp mot følelser.

Selv måtte jeg ta et skikkelig oppgjør med min emosjonelle tilknytning til ting. Jeg måtte lære meg smarte knep for å bli mer rasjonell rundt gaver og arvede gjenstander, og det tok tid før jeg innså at minnene sitter i hodet mitt, ikke i selve tingene. At å ta vare på en ting ikke er det samme som å oppbevare den innerst på et kott, og at det i mange tilfeller er bedre, grønnere og smartere at en ting du før har vært glad i – eller noen du er glad i har vært glad i – heller får et “nytt liv” hos noen som faktisk ønsker seg eller trenger den. At ting bør være til nytte eller glede for å få lov å oppta plass i huset, og at det ikke går an å “bruke opp” et dyrt bomkjøp selv om det ligger aldri så lenge innerst i skapet …

Vi hadde aldri noe mål om å kvitte oss med langt over halvparten av eiendelene våre. Det bare ble slik. Og de færreste vil nok gå så langt som det vi har gjort. Alle har forskjellige behov, ønsker og tanker om det gode liv og hva som er viktige ting å ha i livet og i huset. Hver og en må selv finne ut hva som er viktig for seg og deretter rydde plass til dette.

Kanskje vil man underveis oppdage at det ikke bare er fysiske gjenstander man har behov for å kvitte seg med. Når man rydder opp i de fysiske tingene man omgir seg med, fører det ofte med seg positive endringer som går langt utover tingene i huset. Slik har det i hvert fall vært for oss. Fokuset på det som egentlig betyr noe har påvirket alt fra maten vi spiser og verdiene våre til hva vi bruker tid på i hverdagen. Fraværet av fysisk kaos gjør at vi lever enklere og mer i tråd med det vi tror på. Vi stresser mye mindre, bruker mindre penger og har mye mer tid til både ungene og hverandre. Vi er blitt mer takknemlige for og gleder oss mer over alt vi har. For vi har absolutt alt vi trenger for å leve det livet vi ønsker å leve.

 Julestjernen som vi elsker. Bestefars gamle stoler fra 1930-tallet og en svartmalt gyngestol fra bruktbutikken. Planten i bakgrunnen som foreldrene mine fikk i gave da jeg ble født. De viktige tingene har fått bli – og vi setter enda mer pris på dem nå som de får ta mer plass i hjemmet vårt.

Julestjernen som vi elsker. Bestefars gamle stoler fra 1930-tallet og en svartmalt gyngestol fra bruktbutikken. Planten i bakgrunnen som foreldrene mine fikk i gave da jeg ble født. De viktige tingene har fått bli – og vi setter enda mer pris på dem nå som de får ta mer plass i hjemmet vårt.