Mandag morgen-/fredag kveld-spørsmålene

Jeg hater sosiale medier. De stjeler tid, oppmerksomhet, sprer falske nyheter og, ikke minst, falske fasader. Men samtidig elsker jeg dem også. Fordi de formidler mye av den samme informasjonen som kirkebakken gjorde i gamledager. Fordi de inspirerer, engasjerer og gir oss moderne, travle og i blant litt ensomme mennesker følelsen av å være en del av et større fellesskap, der vi kan lære, dele og like de samme tingene. Og det til tross for at vi bor milevis eller verdenshav ifra hverandre, og vi ellers aldri hadde fått sjansen til å bli kjent.

Jeg synes det er utrolig spennende å følge folk som gir meg kunnskap om temaer jeg er opptatt av, og som fyller på med nye tanker og ideer om verden og hverdagen. Mange av dem som inspirerer meg mest lever liv som er helt forskjellige fra mitt. De har helt andre innfallsvinkler og helt andre erfaringer og historier enn de jeg bærer med meg selv. Og likevel så møtes vi, da – med verdiene, interessene og tankene våre, på sosiale medier.

I dag ble jeg veldig inspirert av å lese en instapost skrevet av et amerikansk par som kaller seg @brownkids, som jeg tilfeldigvis begynte å følge for et par måneder siden. De hadde hørt demokraten Chuck Schumer holde en tale der han sa følgende:

(Og her oversetter jeg etter beste evne, altså :-):

Livslang lykke avhenger av én ting: Evnen man har til å svare på mandag morgen- og fredag kveld-spørsmålene.

På fredagskvelden: Er det familie og venner som venter på at du skal dukke opp – mennesker du har vært sammen med og delt meningsfulle opplevelser med, og som har lyst til å tilbringe tid sammen med deg?

Og på mandag morgen: Har du en viktig jobb foran deg? Ikke som i at du skal tjene tonnevis av penger, men heller: Er det noe viktig som noen trenger deg til?

Det er dette som er mening. Det er dette som gir mening.

Bra sagt, eller hva?

God mandagskveld!

:-) Liv