Hvordan få barna med på å kvitte seg med ting? 

Høsten 2016 fikk vi nok av kaos, rot og leting etter ting her hjemme. Vi satte vi igang et "mer med mindre-prosjekt" som endte med at vi kvittet oss med langt over halvparten av tingene våre. Møbler, kopper, kjøkkenutstyr, klær, bilder, bøker, smykker, sko og pynteting ... Alt vi ikke brukte, trengte eller var glad i lenger forsvant ut døra. Barneklær og leker inkludert. Vi bestemte oss nemlig tidlig for å involvere de to eldste som den gangen var 6 og 4 år. (Hun som var 1 år var med på moroa, hun også, men hadde nok mest glede av å dra ut ting fra skuffer og skap som vi andre kunne sortere).

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi er blitt spurt om hvordan vi fikk jentene våre med på prosjektet. Senest i går, på God Morgen, Norge, ble Yngvar spurt om dette. Og for å forklare hvordan, må vi nesten forklare hvorfor vi så gjerne ville ha dem med:

  • Opprydningen ville i høyeste grad påvirke hverdagen deres i tiden fremover.
  • De var også lei av alt rotet, ryddingen og letingen her hjemme. De fleste barn liker system og oversikt, noe som er umulig når det er for mange ting i omløp. 
  • Løsningen på å gjøre verden litt bedre for et barn, er ikke så veldig mye annerledes enn den er for oss voksne: Ingen kan endre på alt, men alle kan bidra litt! 
  • Vi ønsket at de skulle forstå hvorfor vi ønsker å leve enklere og med færre ting: Vi snakket (og snakker fremdeles) mye om hvordan mange av tingene vi omgir oss med til daglig blir produsert. At barn på deres egen alder sitter krokbøyd og jobber 12-timersdager for å lage noen av tingene vi tar for gitt. Og at det trengs om lag 70 badekar med vann for å lage en helt alminnelig t-skjorte, og at produksjonen stort sett skjer i land med vannmangel, der mange ikke engang har rent drikkevann. De fleste unger har en sterk rettferdighetssans, og slikt gjør inntrykk. Det blir også lettere å forstå hvorfor mamma eller pappa ikke vil kjøpe enkelte ting de ønsker seg. eller som "alle andre har". Å vite litt om hvordan ting blir til er også en fin måte å gi verdi til det man faktisk kjøper og eier. 
  • Vi ville gi dem opplevelsen av at det vi gjør betyr noe. Løsningen på å gjøre verden litt bedre for et barn, er ikke så veldig mye annerledes enn den er for oss voksne: Ingen kan endre på alt, men alle kan bidra litt!
  • Vi ville at de skulle lære litt om tings verdi – og gjerne litt matte på veien.

    De to eldste sorterte selv lekene, klærne i skapet og tingene sine. Vi voksne vurderte sesongklærne, vokstifra-tøyet og babyutstyret på loftet og bunken med barnetegninger. Vi fullførte også ungenes opprydningssjauer når de sto fast. I tillegg "forsvant" det enkelte plastgreier og ting og tang som ikke var i orden eller var direkte utslitt.

Og så gjorde vi noe smart for å få en ekstra boost til vårt felles prosjekt:
Da vi begynte å selge ting på finn.no lot vi ungene bestemme hvor vi skulle dra for pengene vi tjente. Etter det ble det virkelig fart på sakene! Rett som det var kom det fra en av dem: "Trenger vi egentlig denne? Vi selger´n på finn!".

Og et par måneder senere befant vi oss på Mallorca der vi badet, gikk fjellturer, spiste fantastisk mat og koste oss i hele to uker! Da hadde vi i fellesskap allerede tjent cirka 50 000 kroner på å selge ting som ikke lenger betydde noe for oss. 

For oss har hemmeligheten vært å gjøre det å kvitte seg med ting til et felles prosjekt som både føles meningsfylt, viktig og morsomt å være med på for alle. Ved å holde fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, og å snakke om hva som er viktig for oss – har vi fått en enda bedre og enklere hverdag med mindre rot, mye mer tid, mer overskudd, mye mindre stress om morgenen og uendelig mange flere bonuser som jeg garantert kommer tilbake til en annen gang.

:-) Liv

 Ikke bare de voksne som gleder seg over mer boltreplass på kjøkkenet!

Ikke bare de voksne som gleder seg over mer boltreplass på kjøkkenet!