Let it go!

Etter at vi skrev De beste tingene i livet er ikke ting har mange spurt oss om tips for å ta farvel med gaver og arvede ting man har beholdt – selv om man verken liker eller bruker dem. Jeg har alltid prøvd å svare etter beste evne, men sannheten er at jeg selv synes at dette er fryktelig vanskelig.

Gaver er jo så mye mer enn bare gaver, og gjenstander man har arvet av noen man har kjær ... Vel, det er utrolig lett å beholde disse, innerst i skapet eller øverst på loftet, som om det å gi slipp på tingene ville være som å gi slipp på den man er eller har vært glad i. Det er som om menneskene og minnene sitter i tingene – og det føles umulig å kvitte seg med så mye som en pyntenål. Ofte har jeg følt et større ansvar for å ta vare på og beholde ting jeg har fått enn ting jeg har skaffet meg selv. Selv ting jeg ikke har satt spesiell pris på!

Men en dag gikk det opp for meg at når noen har gitt meg noe, så har de faktisk gitt meg råderett over tingen. Når den er overlevert til meg, er det jeg som bestemmer over den. Det er opp til meg om jeg vil bruke den, gi den videre eller sette den innerst i et skap blant andre ting jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av.

Når man gir eller får en gave eller arveting, er det svært ofte selve overrekkelsen som er av betydning – ikke selve tingen som blir gitt. Det kan selvfølgelig være mye omtanke rundt valget av gjenstand, men dersom det ikke er noe man trenger, så er det til sjuende og sist det at man gir/ får noe, og dermed understrekingen av vår gode/ nære/ viktige/ hyggelige relasjon, som er det viktige. Svært få spør om hvor i huset det de har gitt deg er når de er på besøk. Og de færreste av oss går vel rundt og husker alle gavene man har gitt og hvem som har fått hva?

Jeg har selv opplevd at det kan føles tabu å gi en gave videre, og det kan føles arrogant og utakknemlig å gi bort noe man har fått. Men er det egentlig det?

For oss har det hjulpet veldig å snu på det:

Vil jeg at noen skal føle seg forpliktet til å beholde en gave fra meg – bare fordi det er jeg som har gitt den til dem?

Liker jeg tanken på at noen omgir seg med og bruker en ting som gir dem en dårlig følelse – bare fordi de har fått den av meg?

Så klart ikke! Man vil jo mye heller at tingen gis videre, selges eller resirkuleres. Det siste vi ønsker er at noen skal oppleve ubehag rundt noe de har fått av oss. Intensjonen med en gave er jo det komplett motsatte!

Det er sikkert unødvendig å si det, men tingene du har fått som får deg til å smile, tingene som er spesielle for deg, unike familieklenodium og tingene som du trenger, enten for kropp eller for sjel, de skal du jo beholde! Det er de ødelagte, unødvendige, ubrukelige tingene som bare gir deg dårlig samvittighet som skal gå. Tingene som minner deg om ting du vil bli ferdig med og som holder både deg og hjemmet ditt tilbake.

Gjennom Mer med mindre-prosjektet vårt lærte vi at hemmeligheten for å lykkes med en opprydningsaksjon, er å lære seg å skille de vesentlige tingene fra de uvesentlige. Det forutsetter at du kjenne skikkelig etter og er ærlig med deg selv, for ting er faktisk bare ting – det er du som eier tingen som gir dem verdi. Bare tenkt deg hvis en av vennene dine, moren din eller en nabo skulle gått gjennom huset ditt og valgt ut “de viktige/fineste/mest nødvendige tingene”. Antakelig hadde du endt opp med en helt annen garderobe, et helt annet innhold i skapene og en ganske så annerledes stue! :-)

Gode spørsmål å stille seg er derfor: Betyr denne tingen noe for meg? Og eventuelt hvorfor gjør den det? Trenger jeg den? Hadde jeg kjøpt den selv? Hva ville jeg betalt for den?

Å beholde bare for å beholde, og å samle bare sånn i tilfelle-tilfelle, bidrar til at rotet vokser, huset krymper og skuldrene hever seg, selv fra horisontalstillingen i sofaen. Det gjelder å minne seg selv på at livet, det er her og nå, ikke om, hvis eller dersom. Å omgi seg med det en selv opplever som for store mengder ting og “feil ting” tapper energi, stjeler tid og tankevirksomhet, er lite miljøvennlig, og det fører med seg unødvendig husarbeid. Spesielt når man allerede har mer enn nok av ting, og det har jo de fleste av oss i dag.

Og hvor mye bedre er det ikke at noen andre kan få glede og dra nytte av noe som er gitt til deg av kjærlighet og med omtanke, enn at det støver ned innerst i skapet eller kottet ditt, uten å bli brukt eller satt pris på?

Da er det mye bedre å “Let it go”, som ungene sier, aller helst på finn, tease eller et annet sted der tingene vil komme til noen som ønsker seg og/ eller trenger dem.

:-) Liv

Ps. Foto er tatt av Annie Spratt :-)