Hvilke ting trenger vi egentlig for å leve det livet vi vil leve?

En kveld for et års tid siden nådde vi rett og slett nok-punktet. Følelsen av kaos hadde tatt overhånd, både hjemme og ute i verden, med en ny, urovekkende president på den andre siden av Atlanteren, terrorfaren, den store flytkningstrømmen og klimakrisen som alle og en hver kan miste nattesøvnen av. En venn av oss med to små barn var blitt alvorlig syk. Det var forandringer på jobbfronten, og en rekke små og store endringer i hverdagen vår. Vi brukte altfor, ALTFOR mye tid på rydding og husarbeid, og vi kom stadig for seint til ting fordi vi lette etter ting. For ikke å snakke om at hele familien var drittlei av rot, manglende oversikt og unødvendig stress. Vi hadde kort sagt et stort behov for mer orden og kontroll på ting. Og selv om huset som vanlig lå dekket av ting og rot etter dagen som hadde vært, brettet vi ikke opp ermene og begynte å rydde denne kvelden. Vi satte oss i stedet ned for å prate om hvordan vi egentlig ville ha det.

Hvilke og hvor mange ting trenger vi egentlig for å leve det livet vi vil leve? Hva er det som er viktig for oss i hverdagen?

Det var ikke det at vi ikke følte oss heldige, eller lykkelige. Vi hadde alt vi en gang drømte om. Vi kunne slå fast at vi er friske og raske, vi har spennende jobber og gode venner, vi bor i et av verdens beste og tryggeste land, og, viktigst av alt, vi elsker hverandre og ungene. Men det var så mye rot, støy og forstyrrelser, det var så lite tid, og fremfor alt, det var slik en overflod av unødvendige ting rundt oss. Livskarusellen gikk så svimlende fort. Vi ønsket oss en enklere hverdag med mer plass til tingene som egentlig betyr noe. Tingene som ikke er ting. Ganske snart innså vi at det ikke var mangelen på oppbevaring eller gode systemer som var utfordringen vår. Problemet var at vi hadde for mye! Det var overfloden av ting som rotet det til for oss, stjal tid og energi, og som sto i veien for hverdagen vi ønsket oss. Følelsen av å være øverst på behovspyramiden og kjempe mot overflod og overfladiskhet, smakte alt annet enn godt, men det var også én bra ting ved dette. Vi kunne selv gjøre noe med det. Vi bestemte oss for å kvitte oss med tingene som vi ikke trengte, likte eller brukte lenger, og se hva det førte med seg. Og det har ikke vært lite!

 

Det er nå over et år siden vi satte i gang mer med mindre-prosjektet vårt. Vi har gitt bort lass på lass med gammelt rot og skrot, vi har kjørt tralle på tralle til gjenbruksstasjonen og Uff-containere, og vi har solgt ting for over hundre tusen kroner på finn.no, hagesalg og bruktbutikker. Det har vært slitsomt og det har vært energigivende. Det har vært mange tøffe beslutninger og mange overraskelser på veien. Men selv om Yngvar og jeg fremdeles er de samme rotekoppene som vi alltid har vært, har det virkelig skjedd ting hjemme hos oss. Hverdagen vår er blitt utrolig mye enklere! Det er jo ikke slik at vi aldri rydder lenger. Huset trenger fremdeles fredagsvasken sin, klærne må finne veien til vaskemaskinen og vi må fortsatt tørke støv. Noen ganger sover vi for lenge om morgenen og må skynde oss ut døra i Ussain Bolt-tempo, men likevel: Med færre eiendeler er husarbeidet blitt veldig mye enklere. Med færre klær i skapet tar påkledningen, som vi før kunne bruke en halvtime på, maks et minutt eller to. Vi har mer tid sammen på morgenen, ettermiddagen og kvelden, for opprydningen på kjøkkenet går utrolig mye raskere når vi ikke lenger har overfylte benkeplater og ditto skap og skuffer. Vi bruker mye mindre tid på det som er kjedelig, og vi har mye mer tid til de tingene som er viktige for oss. Tingene som ikke er ting.